En kaffehistorie.

 
Kaffens historie er eventyrlig, men sann.
Det startet som alt annet i Afrika.
I forhistorisk tid blandet afrikanske stammer knuste kaffebønner med dyrefett til niste på lange jaktturer. Oppkvikkende og godt.

Fra ca. år 500 e.Kr.hører vi om den Etiopiske gjetergutten Kaldi, som oppdaget at geitene hans ble yre og glade når de spiste kaffebusker. Da munkene i det lokale klosteret fikk høre om dette miraklet, begynte de å eksperimentere...

Profeten Muhammed ble syk på en av sine reiser i Etiopia, og han fikk i et syn se erkeengelen Gabriel komme med en drikk, svart som Kaaba(meteorsteinen i Mekka). To kaffeplanter stod ved hans leie morgenen etter.

Sheik Omar i Jemen oppdaget kaffen mens han gjorde bot i ørkenen for å ha tafset på kongens datter. Han kokte kaffebønner, drakk og ble lykkelig. Dermed kunne han vende tilbake i nåde, og ha med seg et remedium for helbredelse og vederkvegelse. Det ble senere reist et kloster til hans ære i byen Mokka.

Etterhvert åpnet kaffehusene.
Mekka (1470), Konstantinopel, Bagdad, Kairo, Medina.

Etter en langvarig tyrkisk beleiring av Wien i 1683, etterlot tyrkerne både korn, kanoner, kameler og kaffe da de ble jaget hjem. Dermed fikk kaffen innpass i Vest-Europa. I Tyskland møtte den en viss(heldigvis kortvarig) motstand, da det ble hevdet at kaffe var utysk og kunne fortrenge øl.

Hollenderne skaffet seg egne kaffebusker og begynte å dyrke dem på kolonien Java i Indonesia. Noen av disse buskene kom seg med båt over til Martinique i Karibien, og dermed ble kaffen spredt til hele det Sør-Amerikanske kontinentet.
I dag er Brasil det største kaffeeksporterende landet i verden.